Bronsemodell av Kallijoki – Skallelv
Foto: Irene Rasmussen
En leirmodell i skala 1: 100 av den kvenske bygda Skallelv i Varanger ble vist frem på Kallijoen ääni – Lyden av Skallelv i 2021. Modellen er laget av billedkunstner og skulptør Irene Rasmussen med tittelen “Skallelv i skala, ingen vinkler er rette“.

I 2021 ble publikum invitert til å reflektere rundt forgjengelighet og tid, og ut fra dette være med på å avgjøre leiremodellens videre skjebne: Oppløsning i elva mens det filmes, eller bevares i bronse? Resultatet ble at et overveldende flertall ønsket at modellen skulle bevares for ettertiden.
På festivalen Kallijoen ääni – Lyden av Skallelv i 2025 er vi endelig klare til å avduke bronsemodellen som er et monument over folkene som lever og har levd i Kallijoki.
Stor takk til UNESCO, Heia Vadsø!, Kulturdirektoratet v/ Prosjektstøtte kulturvern og Vadsø kommune for tildelinger som muliggjør dette posjektet!
Prosjektet er i samarbeid med Skallelv Bygdelag og Vadsø menighet.


Om Irene Rasmussen og prosjektet “SKALLELV I SKALA, ingen vinkler er rette”
Rasmussen har vært opptatt av Kvenhusene/ Varangerhus med sine utallige kombinasjoner av moduler og vinkler og jobbet med å sette seg inn i og lære om den unike arkitekturen, som er spesielt godt tatt vare på i Skallelv. Dette resulterte i en studie i leire av husene i Skallelv. Modellen ble vist i Finnmark fylkes gjesteatelier i 2019. Rundt modellen oppstod det verdifulle samtaler og utveksling av kvensk lokal kunnskap. Modellen vil bidra til å skape stolthet og tilhørighet til stedet som en del av festivalens formål om å fremheve og verdsette stedets identitet. Bakgrunnen for at modellen ble utformet var å studere og synliggjøre hvordan husene og bygda har tatt sin form og er tilpasset til ressurstilgang, landskap og klima.
Skallelv med sine godt bevarte kvenhus tilpasset og plassert i et værhardt landskap er et betydningsfullt sted som er viktig for kvensk språk og identitet, men også viktig å formidle som en del av vårt mangfold nasjonalt og internasjonalt. En permanent bronsemodell er motivert av synliggjøring av kvensk og norskfinsk kultur og samtidig skape nysgjerrighet og refleksjon for besøkende og tilhørende.
Rasmussen er utdannet ved kunstskole i Firenze, Nordnorsk film- og kunstskole og fra kunstakademiet i Trondheim. Hun jobber med skulptur, installasjon og stedsspesifikke kunstprosjekter. Over tid har hun formet med materialer som stein, foto og metall, og gradvis gått over til å la sted og kontekst være styrende for materialvalg. Formatene spenner fra arbeid på vegg og i rom, via permanente utsmykninger, til nå en orientering mot temporære prosjekter der milepælene underveis i prosessen kan ses på som selvstendige arbeider og blir vel så viktig som et ferdig resultat:
I de stedsspesifikke prosjektene møter jeg publikum, som ikke nødvendigvis oppsøker gallerier og kunstmuseer. Det oppstår lærerike samtaler som tilfører kunnskaper og driver arbeidet i utfyllende retninger. Jeg forsøker å tilegne meg kunnskaper som kan understøtte prosjektarbeidet, med referanse til forskning og vitenskapelige studier. Samarbeid og samhandling med mennesker på stedene jeg har prosjekter, bidrar med utfyllende blikk som setter prosjektarbeidet inn i kontekst. Jeg er fascinert av hvordan folk har innretter seg i et barskt og værhardt klima i nord og nyttiggjør seg av tilgjengelige av (natur) materialer. Kunnskaper som dette er i ferd med å bli borte sett i lys av miljø og klimakriser.
Fra utstillingen i 2021. Foto: Hilja Huru

